Vinjevegen

Aasmund Olavson Vinje

Et hundreårsminne.

Bjørn frå landet:

Skrevet i 1960

 I år er det hundre år sia Vinje gikk gjennom Østerdalen - på veg til kongekroninga i Trondheim. En fottur som resulterte i Vinjes berømte bok - "Ferdaminne". Han tok nok med Norges første jernbane, fra Oslo og oppover til Eidsvoll - sia med skreppe og stav om Kongsvinger opp gjennom  Solør og Østerdalen og over Hjerkinn til Trondheim. Hoteller var det nok ikke mange av den tida. Vinje tok inn på en gard når det lei til kvelds. "Eg finner vel eit hus som vil meg hysa, når soli fram mot natti vil meg lysa". Ein kveld kom han inn på Bjørnstad i Åmot - hos bestefaren min - Oluf Eriksen Bjørnstad. Vinje presenterte seg ikke. Hossen kunne da bestefar vite at denne karen med staven og skreppa var juridisk konsulent, med laudabilis - en berømt dikter - og det merkelige bladet "Dølen"s redaktør ? Nei, det skal en ikke forlange lell. Etter kveldsmaten satt Vinje og bestefar og pratet i stua. Vinje spaserte opp og ned på golvet. På bordet lå noen eksemplar av "Dølen". Vinje tok opp et nummer og så på det - han tykte nok det var hugsamt at bestefar var abonnent. "Jaha", sa bestefar, "ta er it arti bla det - det heter "Dølen" - det kjem ut i Krestian - det er in raring som heter Vinje som gir ut ta". Vinje sa ingen ting. Somme vil kanskje si at det var da fælt da at bestefar din skulle kalle Vinje en tulling. Det gjorde han slettes ikke. På åmotmålet betydde "raring" en orginal! - en som ikke var som de andre.

 

Les mer: Ett hundreårsminne

Vinjevegen er en gammel seterveg som går fra Trønnes (RV 3) ved Nordstumoen til Friisvegen.

Den har fått navnet sitt etter Aasmund Olavsson Vinje (f. 1818, d. 1870), da han gikk til Trondheim for å delta i kroningen av Carl XV den 5. august i 1860. Vegen het egentlig "Fjellvegen", men navnet ble endret i 1960 da Vinjestøtta ble reist til minne om 100-årsjubleet for A. O. Vinje. Vinjestøtta står på vegens høyeste punkt.(925 m.o.h.). Ved Vinjestøtta er det utsikt til bl. a. Sølenkletten, 1827m, i nordvest, Rendalssølen, 1755m, i nordøst, Rondemassivet i nord med Høgronden lengst borte. I "Ferdaminne" skriver A. O. Vinje om opprinnelsen til sin kjente sang "No seer eg atter slike Fjell og Dalar, som deim eg i min fyrste ungdom saag. I 1914 ble vegen ferdig bygd fram til Hirkjølvegen (nåværende Friisvegen) som seterveg og adkomst til Trønnesgammelsetra, Lauvåssetra, Granåsen, Hellaksetra og Storfjellsetra. Vegen er også tidvis benyttet som adkomstveg til Fampsetra og Skarsetra.


Copyright © 2016. All Rights Reserved.